Logg inn:
Nye Cherrox
Hysj.
Birgitte Fjørtoft, Onsdag 26. februar 2014.

Vi sitter der alle sammen. Atten femåringer, en pedagogisk leder. Og meg, vikaren. I dette rommet hvor samlingsstunden skal gjennomføres. Jeg har ikke gledet meg. Jeg har kjent på det samme ubehaget hver gang vi har gått inn til samlingsstund de siste ukene. Jeg begynner å tenke over hva det er jeg synes er så ubehagelig. Hva er det som gjør at jeg ikke trives i dette rommet? Er det hysjingen? For det hysjes. Det hysjes når noen av barna viser engasjement i det som foregår. Det hysjes når noen av barna uttrykker gjenkjennelse eller assosiasjoner til det førskolelæreren snakker om. Det hysjes når noen av barna deltar med sitt blikk på verden. Sitt blikk på samlingsstunden. Det er desember, og førskolelæreren forteller om nisser. 


”Jeg fikk viskelær i kalenderen i dag!”. Hysj.

”Åh! Kristian, se på sokken min, a!”. Hysj.

”Jonatan og jeg aka i går!”. Hysj.

”Hva er det der i taket?”. Hysj.

”Det ser ut som en slange!”. Hysj.

Hysj.

 



Se på bildet over. Hver strek representerer et hysj utdelt av førskolelæreren i denne samlingen jeg følte meg fanget i. Jeg skrev ned et kryss for hvert hysj som ble sagt, og de fortonet seg nærmest som en symfoni. De fem første ble sagt med lav stemme. Det sjette, litt høyere. Det sjuende eksploderte med ropende røst. Etter dette tok det noen minutter før de to neste kom, da med lavere volum, nesten hviskende. Så eksploderte det igjen, før det kom et par hysj med høyere styrkegrad og tempo. De seks neste kom trillende og nesten uten mellomrom, før det til slutt ble satt et kjempepunktum med utropet: ”Hallo! Nå må dere være stille, nå er det jeg som prater!”

Under denne samlingen skrev jeg altså ned et kryss for hvert hysj som ble utdelt av førskolelæreren. Samlingsstunden varte i seksten minutter. Sytten kryss ble skrevet ned i notatblokka mi.

Hva kan et hysj bety? Hysjer du, ønsker du mest sannsynlig stillhet. Hysjer du, ønsker du mest sannsynlig at noen skal tie stille. Hysjer du, er det kanskje noe som forstyrrer deg. Noe som forstyrrer din plan for hva som skal gjennomføres i samlingsstunden. Idet et barn konfronterer planen din, selv om det kanskje gjøres på en engasjert eller deltakende måte, da forstyrrer det. Det forstyrrer planen. Det forstyrrer førskolelæreren. Hysj-et blir nødvendig.

Jeg har begynt å lure på om hysj-et kan være nødvendig som en blokkering. En blokkering av denne (uønskede) responsen som forstyrrer. I masteroppgaven min forsøkte jeg å gå dypere inn i blokkering som et begrep for hvordan pedagoger kan sette en stopper for barns danningsprosesser. Hvordan disse blokkeringene, enten de er gjort bevisst eller ubevisst, kan hindre barn i å tre frem med sin måte å være på. La meg utdype. Du kan aldri vite på forhånd hvilken respons, tilbakemelding eller reaksjon du vil få på det du sier eller gjør. Det innebærer stor risiko for førskolelæreren å åpne opp for dette. Det innebærer stor risiko å åpne opp for barnas innspill, det som er annerledes enn planen din. Åpner du for denne annerledesheten, kan du bli ført på ville veier. Du risikerer å bli tvunget til å legge bort planen din. Du risikerer å ha en samling som handler om noe annet enn det du har planlagt. Vi kan aldri vite hva denne annerledesheten er, hva den består av, så det enkleste vil være å blokkere den. Hysje. Og på den måte løpe vekk fra situasjonen.

Slik jeg ser det, trenger ikke blokkeringer å bety praktisk talt å gå vekk fra situasjonen med barnet. Det kan like gjerne være å la være å se etter. Jeg opplever det som en blokkering av barnets annerledeshet når en velger ikke å se. En slik blokkering kan komme til syne på mange ulike måter. Det kan være å si ”det går så bra, så”, når barnet foran deg gråter og gråter over å ha blitt avvist i lek. Det kan være å si ”jeg vil ikke la henne spise meg opp heller”, når et barn føler tillit og nærhet til deg. Det kan være å utbryte ”den som er med på leken, må tåle steken”, når et barn er frustrert eller opprørt. Eller det kan være å bedrive såkalte avledningsmanøvrer for å fokuset vekk fra annerledesheten som møter oss. Men kanskje den aller tydeligste blokkeringen, det er hysj-et.

Jeg tror pedagoger mange ganger gjør slike blokkeringer og kanskje gjøres de ikke engang bevisst. Men jeg ser på disse som en søken vekk fra det som er annerledes, fordi det er nettopp det; annerledes. Og fordi det derfor ikke er mulig å handle programmerbart i situasjonen. Slike møter, slike samlinger, vil alltid innebære dette risikoelementet ved at vi aldri kan vite hvilken respons vi får på det vi sier eller gjør. Vi kan aldri vite hvordan barnet reagerer eller hvilke reaksjoner som skjer i oss selv i møtet med barnet. Denne usikkerheten er alltid tilstede når mennesker er sammen. De gjensidige reaksjonene og vekselvirkningene i møtet vil alltid være ukalkulerbare.

Hysj-et som blokkering trer inn i det jeg forstår som en slags halvveis-pedagogikk. Jeg opplever mye pedagogikk i dag som halvveis-pedagogikk. Dette fordi den ser ut til å befinne seg i en meget ”trygg” sone. Trygg i den forstand at ikke yttergrensene i barnet verken anerkjennes eller tas på alvor. Det er en pedagogikk som baserer seg på tydelige definisjoner av ”hva” barn er, hvordan de utvikler seg, hvilke kategorier de passer innenfor. En pedagogikk hvis hovedbeskjeftigelse er å dokumentere i hvilken grad ulike metoder ”virker” eller hvilke egenskaper som er aldersadekvate. I denne pedagogikken vil ikke disse menneskelige yttergrensene passe inn i dokumentasjonen. De blir derfor feil og mangler, før det munner ut i en diagnose. Jeg er klar over at dette er satt på spissen, men de alvorlige konsekvensene av en slik halvveis-pedagogikk krever at det blir belyst.
Konsekvensen er et menneskesyn hvor det ikke er rom for annerledeshet, uventede reaksjoner eller andre tanke- og handlingsmønstre enn det som oppfattes som ”sant” eller ”normalt”. Konsekvensen er et menneskesyn som skaper et umulig ideal for hva det vil si å være menneske. Når kommentarer fra barna hver gang blir respondert med ”hysj” og ”vær stille” – hva gjør dette med følelsen av at ”det jeg tenker og tror er viktig”? Når møtet preges av styrende ”samtaler”, lukkede spørsmål og fasitsvar, hvordan er det mulig å bli til da? Hvordan er det mulig å bli til i en pedagogikk hvor det ”produktet” du skal ende opp som alltid allerede er definert og bestemt på forhånd? I en pedagogikk hvor det er bestemt at disse atten femåringene skal vite forskjellen på husnisse og skognisse etter sytten minutter.

Forstå meg riktig. Jeg er faktisk av den oppfatning av at samlinger er viktige for mennesker som skal tilbringe hver ukedag sammen. Det å ha noen felles holdepunkter, noen felles rom, tror jeg er viktig for følelsen av å tilhøre et fellesskap, følelsen av samhold. En samlingsstund kan gi en opplevelse av et ”her er vi, sammen”. Jeg undrer meg bare over hvorfor jeg så altfor mange ganger ser at barnas innspill ikke blir tatt på alvor i denne samlingsstundsettingen. Jeg blir forundret, for i mine øyne er det barnas deltakelse og blikk som gjør samlingen interessant. Det er deres tanker, hypoteser og undring som gjør samlingen meningsfull. Meningsfull for barna, meningsfull for meg som pedagog og menneske. Det er våre vekselvirkninger som gir mening til dette felles tredje som vi deler. Samlingsstunden.

Noen ganger, når jeg har sittet i slike blokkeringssamlingsstunder, har jeg hatt lyst til å si ”hysj” selv. Til førskolelæreren.

KOMMENTARER
Jeg er så utrolig enig, og veldig godt skrevet! :) Trist å lese, men dessverre er det mange ansatte i barnehagen som jobber slik :( Dette burde kanskje alle barnehager bruke tid på og ta opp på personalmøte/ avdelingsmøte - Noen burde tøre å si ifra AT DETTE ER IKKE GREIT!! :( Filosofiske samtaler og Anerkjennende væremåte er kanskje noe som flere burde skaffe seg mer kunnskap i.... Tusen takk for at du deler dine meninger! ;)
27.02.14
Det er så bra at du skriver dette, har selv opplevd mange "hysjere", men nå pekte du på hvor skoen trykker. Takk!
28.02.14

Det er desverre så altfor sant :/
28.02.14

Improvisasjon er gull verdt. Små grupper er gull verdt. Bevegelsesbaserte samlinger når barnegruppen er stor er også gull verdt.
28.02.14

"For å finne ditt eget barnesyn, er det bare å se på deg selv når du har samlingsstund". Takk for en nydelig observasjon og artikkel!
28.02.14

Viktig tema dette! Samtidig så kan man og telle antall NEI! de voksen sier i løpet av minutter eller dagen. Det antallet vil også være skremmende høyt. Jeg lurer på hvorfor voksne i bhg og i hjemmet sier ordet nei? Når man heller kan fortelle hva du egentlig vil at barna skal gjøre, eller forklar hvorfor de ikke får gjøre det de gjør. Ordene NEI og UNNSKYLD blir "missbrukt" alt for mye i barnehagehverdagen.
28.02.14

Jeg har ofte samlet barnegrupper på over 20 barn. Og jeg har hatt full kontroll uten å bruke hysj, samtidig som jeg har vært åpen for barns innspill. Det handler i mine øyne om å ha noe som gjør at når du lar situasjonen slippe opp, så må du ha en eller flere teknikker som gjør at du får hentet ting inn igjen dersom det blir nødvendig. Og hysj er vel den VERSTE teknikken jeg vet om. 
 

28.02.14

I mine samlinger er det en som prater om gangen. Det er mye hyggeligere om alle får med seg det de andre sier. Tenker sånn at den som "stjeler" ordet fra den som prater, voksen eller barn, må få beskjed om å vente:-). Hva er galt med å lære barna å holde seg til et tema i en samtale? :-). Improvisasjon innenfor en ramme:-). Artikkelen er god, men tror nok vi må bruke teknikker for ordstyring....
28.02.14

Jeg ser ikke at hun skriver at barn skal få "stjele" ordet. Slik jeg forstår det, er at det bør hysjes mindre og erstattes med mulighet for innspill. "Jeg hører at du sier, men nå snakka Jonas, så blir det din tur etterpå" ordstyringsteknikker lar ikke voksne snakke i 16 min, for femåringer. Men skjønner at ting spissformuleres for debatten
28.02.14

Aj, aj - her treffer du godt Birgitte. Vi er nok alt for redde for å miste kontrollen og ender opp med å sette begrensninger som fører til at vi "mister" barns innspill og initiativ. Hva mener du vi bør gjøre for å ikke ende opp i for mange slike situasjoner?
 

27.02.14

Viste du dette til førskolelæreren? Hadde vært interessant å høre om hennes reaksjon. Kanskje er hun ikke bevisst hysjingen i det hele tatt - da må man vekkes!
 

27.02.14

Tusen takk for tilbakemeldinger, alle sammen! 
 
Det er veldig interessant å se hvor ulike vinklinger og innspill dere har til teksten.
 
Jeg er redd for at flere av dere forstår "hysjet" i en mer teknisk forstand, enn det som var intensjonen min. "Hysjet" er her brukt som en eksemplifisering av blokkerende praksiser. Praksiser som blokkerer for barns unike måter å være på.
 
Jeg stiller meg undrende til at det å ha "full kontroll" tydeligvis synes å være et ideal for en slik samling. Jeg tror full kontroll er en umulighet i slike møter med andre mennesker - du vil aldri ha full kontroll over noen, fordi du aldri kan vite hvordan den andre vil respondere eller reagere på måten du er på. Jeg tenker at mye magi, improvisasjon og spontanitet går til spille om du gjennom hele samlingen opplever at du har "full kontroll".
 
Jeg jeg tror desverre ikke at teknikker for ordstyring er veien å gå, heller, og er usikker på om treningen til skolestart skal skje i form av å vente i en samlingsstund. Jeg tenker at det er gjennom å delta i demokratiske prosesser sammen med andre mennesker at en eventuell slik "trening" foregår. Hvor innholdet i dialogen er meningsfull for de som deltar i den, hvor innspill og "forstyrrelser" er en del av den lekende samtalen. Hvor det vi holder på med, enten det er "bukkene bruse" eller å diskutere hva som egentlig skjer når vi blør, er så interessant at det på en måte "tar over". Det "tar over" konflikter om at det er "min tur" eller at "jeg vil helle oppi malingen".
 
Jeg har selv erfart slike samlinger. Samlinger hvor ni treåringer står bøyd over bollen hvor vi lager vårt eget blod, diskuterer blandingsforhold, hva vi trenger for å få den riktige fargen, hvor mye glitter, hvor mye svartmaling. Og hvor denne hendelsen tar over for såkalt "knuffing", "vanskeligheter med å vente på tur". Da er det det samme om det er Thomas eller Mari som heller oppi malingen, for det spennende ligger i hva som skjer når vi gjør dette sammen. Det blir vårt. Ikke ditt, eller mitt.  
 
Hvis det oppleves som forstyrrende at "alle skal si noe som ikke handler om samlingen", så tenker jeg automatisk at vi kanskje må rette blikket mot samlingen. Hvorfor vil ingen snakke om samlingens tema? Hva er dette andre barna ønsker å snakke om? Kanskje dette andre er ting som rører seg i dem akkurat nå, ting som opptar dem, ting de undrer seg over? Er samlingen så viktig at barnas andre spørsmål elller innspill må settes i skyggen av den?
 
Jeg delte aldri mine refleksjoner med førskolelæreren. Det angrer jeg på. Jeg var ny i barnehagen, hadde ikke noen fast ansettelse, skulle bare være der noen uker. Jeg var usikker på hvilken posisjon jeg hadde til å dele mine refleksjoner rundt samlingen. I tillegg ser jeg på fortellingen fra denne samlingen som en indikator på generell problematikk jeg opplever at vi står overfor i vår barnehagepraksis, mer enn en personlig utlevering. Og da ikke kun hysjingen. Jeg tenker at det ikke handler om å finne andre teknikker eller metoder for å gjennomføre en samlingsstund, men om at vi er nødt til å tørre å stille spørsmål til samlingsstundens vesen. Jeg har en opplevelse av at mange barnehageansatte har en frykt for, eller ofte gruer seg til slike samlinger. Jeg tror det er innmari viktig at vi tør å stille disse vanskelige spørsmålene: er samlingsstunden viktig for oss? Hvorfor er den viktig? Når viser barna motstand til samlingen? Hva er det som gjør en samling interessant for de det egentlig handler om i barnehagen; barna?

Jeg opplever at når samlingen fenger oss alle, når vi lar oss rive med, når jeg merker at jeg glemmer klokke og pauseavvikling og at det kanskje er litt dumt at soverommet blir nedklisset av rødmaling rett før sovetid - fordi det som skjer her og nå er så magisk og viktig. Da ser jeg engasjerte barn - på ni forskjellige måter å vise engasjement på. Og jeg merker at jeg også er nysgjerrig og engasjert i det som foregår. Jeg har mer tro på å vakle seg frem, lytte til motstanden barna viser med en gang de kanskje ikke opplever at dette handler om dem, trå feil og prøve igjen. Jeg har i hvertfall større tro på denne tilnærmingen, enn å ha som mål at jeg skal ha full kontroll over ni andre mennesker. Og jeg tenker også at det er en langt mer interessant praksis. 
 
-B. 
 

16.03.14

God og tankevekkende artikkel. Jobber på småbarn 1-3 og det å skape engasjement og "ro" i samlingstund er en daglig utfordring. Tar med artikkelen tilbake til gruppen for å diskutere tema og finne gode løsninger. Bukkene Bruse kan nok noen ganger fortone seg slik :) Det var en gang, "tre hysj" som skulle til "hysj" for å gjøre seg "hysj, "hysj, og hvor ligger lærdommen i det ?
08.03.14

Hysjing avslører bare den voksnes (førskolelærer?) ubehjelpelighet og manglende forståelse og evne til å bygge opp en samlingsrund. Autensitet, er et stikkord her. Medundrende pedagog som evner å kommunisere og interagere på en "leken" måte med barna. Når voksne hysjer på barn bør store røde varsellamper blinke!
03.03.14

Hysj er et like rart ord som unnskyld! Alle ansatte burde trenes (kompetanseheving) til å holde oppmerksomheten til en gruppe og styre samtalene på en positiv måte som gir rom for det som kommer! Det er alltid tid til 10 minutter ekstra, barnehagen er åpen til kl. 17!
02.03.14

Synes dette ble veldig svarthvitt, men jeg er enig i at det kan løses på en bedre måte.
01.03.14

en pedagog sin oppgave er også det å ha planer, men endre den underveis i forhold til barna og ta deres innspill på alvor 
01.03.14

Sk

01.03.14

Skjønner poenget ditt...dramatiserer jeg feks bukkene bruse i samlingsstund ønsker jeg at de som vil si noe sier noe om dette.....men det gjør de som regel ikke. De rekker opp hånda eller bare forteller andre ting som jeg spiste is i går (banalt eksempel) o.l. Da blir det forstyrrende at alle skal si noe som ikke handler om samlingen. Hos oss har barna egne samlinger hvor de får styre i tillegg hører og ser vi dem hele dagen ellers. Tenk på det som en trening til skolestart, barn må faktisk lære seg til å være stille, følge med vente... 
 

01.03.14


Delta i diskusjonen
Om bloggen:
I dag tilbringer flere hundretusen barn hverdagene sine i barnehagen. Hver dag er de sammen med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med, annet enn at de er på samme sted til samme tid opptil ni timer om dagen. Hvilke beslutninger og øyeblikk er med på å prege barndommen til «barn av barnehagen?»
Antall Cherroxvisninger:
2251398
Bli Cherroxfølger:
Birgitte Fjørtoft
Epost: birgittefjortoft@gmail.com
Førskolelærer og mastergrad i Førskolepedagogikk
Jeg er opptatt av filosofiske og eksistensielle perspektiver ved barnehageliv og pedagogikk. I masteravhandlingen min så jeg nærmere på læringsbegrepet i barnehagen, hva det er eller kan være. I dialog med Jacques Derrida og noen av hans filosofiske perspektiver fikk jeg øynene opp for at læring kan være fullt av både monstre og galskap. Mine bidrag til bloggen vil preges av et ønske om å stille kritiske spørsmål til vår daglige praksis, med inspirasjon fra blant andre Biesta, Derrida, Skjervheim og Gadamer.