Logg inn:
Nye Cherrox
Regelbryter'n
Birgitte Fjørtoft, Fredag 18. september 2013.

Det er ”utetid”. Barna beveger seg sikksakk, opp-ned og på tvers av seg selv i de ulike krokene av uteområdet. De Voksne står bemerkelsesverdig stille. Leer de engang på øyebrynet? Jeg er i så fall ikke i stand til å se det. Barnas bevegelser tar over min nysgjerrighet og de stillestående blekner i forhold. En 2-åring går inn og ut av garderoben. Jeg skimter henne idet hun energisk smetter inn døra. Etter en stund kommer hun ut igjen, fortsatt denne energiske utstrålingen. Det varer ikke lenge før turen igjen går inn døra. Slik holder hun på en stund. Inn og ut. Hva i alle dager er det hun holder på med? Jeg klarer ikke la være å følge etter henne. Når jeg kommer inn i garderoben ser jeg henne stå bøyd over vasken, som etter håndvaskingen til nitten barn er full av etterlatt såpeskum. 2- åringen fryder seg, såpen er overalt og ser ut til å ta over hele henne. Jeg setter meg ved siden av henne og begynner å smake på såpen selv. Hun ser på meg med store øyne og tar forsiktig litt såpe på kinnet mitt. Jeg gjør det samme med henne og latteren triller ut av oss begge. Min opplevelse av at i denne barnehagen er ”utetid” virkelig utetid, og da SKAL alle være ute, gjør at jeg tenker at vi får ta med såpen ut, da, og fortsette utforskingen der. Jeg henter en bøtte, og går inn for å fylle den med skum. 2-åringen, og noen flere barn følger ved min side. Med bøtta full av deilig såpeskum og på veg ut, hører jeg en forskremt stemme bak meg. ”Neeei, du må ikke gjøre det! Det er ikke lov! Det er ikke lov til å ta med vann ut!”. Jeg snur meg forundret. Et forskremt blikk møter mitt. Det er et forskremt blikk fra en 5- åring. En 5-åring som tydelig virkelig er redd på mine vegne. Jeg bryter en regel.

Som sommervikar i ulike barnehager de siste månedene er det én ting som har slått imot meg. Alle reglene. Alle reglene som tydeligvis er nødvendige for at vi skal klare å leve sammen i barnehagen en hel dag. Alle disse universelle reglene som gjelder hver dag, hele dagen, for alle (barn) og uansett situasjon. Det er denne universaliteten ved dem jeg stiller meg spørrende til. Jeg har forståelse for at alle mennesker som skal leve sammen i et lite samfunn som jo barnehagen er, må ha noen retningslinjer knyttet til for eksempel sikkerhet. Det er ikke sikkerhetsreglene jeg ønsker å drøfte i dette innlegget. Det er alle de 764 andre, som angår helt andre ting enn sikkerhet. De angår hvilke mennesker de Voksne tillater å tre frem , hvilke mennesker vi får lov til å være. Jeg skriver ”vi”, fordi jeg selv er en av de største regelbryterne i disse barnehagene. Hvem er disse reglene til for? Og er de i det hele tatt pedagogiske?

Jeg undrer meg over hva som er verdien i reglene som sier at ”vi tegner med én tusj av gangen” og at vi må ”huske ordentlig på huska”. Det forundrer meg også at disse reglene blir formidlet til regelbryteren som befinner seg metervis fra pedagogen. De Voksne er jo aldri der det skjer! Jeg har vanskeligheter med å oppdage noen pedagogisk grunntanke i disse situasjonene, selv etter å ha stilt spørsmål og forsøkt å gå inn i dialog med de ansatte. Det synes for meg som at reglene overstyrer. Reglene får styre over pedagogikken og dermed også over pedagogene. Når pedagogikken bunner i regler og overholdelse av disse, får pedagogene i mine øyne ny arbeidsbeskrivelse: vakter. Pedagogikken er regler og pedagogene må sørge for at reglene ikke brytes. Disse universelle reglene om at barna skal spise opp skorpen sin eller sitte på rumpa har så stor tillit hos de ansatte, at begrunnelsen for dem svinner hen. Det er ikke lov til å ta med bøker ut, fordi det er regelen. Det er ikke lov til å løpe, fordi det er regelen. Det er ikke lov til å ta med vann ut, fordi det er regelen. Kan vi egentlig stole blindt på reglene fordi de er regler og fordi de er universelle? Hva er det vi stoler på da? Jeg vil påstå at slike universelle retningslinjer for menneskelig samvær rett og slett er uetisk. Og i kraft av at de er uetiske, er de heller ikke pedagogiske.

Da 5-åringen i fortellingen forskremt stoppet meg i frykt for at jeg brøt en regel, ble jeg både litt satt ut og usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var klar over denne regelen og forstår hennes reaksjon i lys av at jeg har sett hvordan regelbrytere blir snakket til. Jeg var midt i en situasjon hvor ikke engang den universelle regelen kunne hjelpe meg! Universelle regler tar ikke hensyn til det som ikke er planlagt eller det som ikke kan forutsees. Universelle regler tar ikke hensyn til barnas ulike måter å være på. Både jeg og 2-åringen som utforsket såpeskummet og jeg og den forskremte 5-åringen møtte både oss selv og hverandre i møte med dette ikke-forventede og ikke-planlagte. Jeg kunne ikke forutse at 5-åringen ville stoppe meg i å ta med vann ut, eller at 2-åringen forsiktig skulle stryke såpe på kinnet mitt. Som ansvarlig pedagog er jeg nødt til å ta stilling til disse situasjonene når de oppstår. Jeg kan ikke gå inn i situasjoner med Regel nr. 382 hengende som en lapp i panna. Hvordan skal jeg da få innblikk i hva som skjer for barnet i situasjonen? Hvis jeg skal være tilstede for barna jeg møter hver dag, er jeg nødt til å innse at forventninger og planlagte reaksjoner ikke vil innfri. Pedagogiske beslutninger krever denne vaklingen. Hvis situasjonene ikke er preget av usikkerhet eller ubesluttsomhet, er de heller ikke pedagogiske.

Når pedagogiske beslutninger ikke lenger skal tas i henhold til ”regelverket”, da er vi nødt til å reagere på situasjonene der og da. Vi blir nødt til å ta risikoen med å stå i dem, uten å ha regellista å støtte oss til. Vi blir tvunget til å la reglene gå, på et vis. Pedagogiske situasjoner krever en etisk beslutning som jeg ikke på noen som helst måte kan se for meg før situasjonen er der. Som barnehagelærer, menneske og deltaker i situasjoner sammen med barn er jeg nødt til å lete meg frem til relasjonen mellom meg og barnet. Jeg må vakle, kjenne på hvordan jeg reagerer på denne usikkerheten. Beslutningene, vurderingene av situasjonen kan ikke vente, de må tas her og med en eneste gang. Jeg vil aldri få hjelp av universelle regler i dypt etiske situasjoner. Og enhver pedagogisk situasjon er dypt etisk. Hvis jeg trodde at reglene ville ”hjulpet” meg, hvis jeg trodde jeg kunne følge dem, da ville jeg derimot omskapt pedagogiske møter til uetiske hendelser. Hjelper reglene oss med å ta pedagogiske beslutninger eller er det heller en hjelp i å distansere oss fra barna? Universelle regler skaper 5-åringer som er livredde på vegne av barnehagelæreren som ønsker å være tilstede for barna i barnehagen. Universelle regler låser barn inne i en umulig (og forferdelig kjedelig) voksenlogikk og kaster nøkkelen langt av sted.

Hva er viktigst for den pedagogiske kvaliteten i barnehagen? Å passe på at ingen bryter reglene eller å være såpass pålogga at vi forstår viktigheten med å ta med vann ut?

KOMMENTARER
går for vann og såpe ute !!! å si JA åpner..., nei lukker for å utvikle og utvide på de små og store sine horisonter
19.09.13
Er så himmelsk glad for at noen endelig stiller spørsmål ved denne "spise-skorpa" idiotien. Og mye annet ;) Men litt greit å begrense akkurat løping inne kanskje..? :) med 15-20 barn på avd? :) Men UTROLIG enig med deg! Vi må bli litt mer gøyale, spontane og lystige, ikke så strenge og rigide. Vi må rett og slett bli litt mer som barna.
29.09.13

Det var da en veldig streng og regelbundet barnehage du beskriver her ! Disse fantastiske gyldne øyeblikkene er jo helt fantastiske , der vi kan være på linje med barna , ha felles fokus og fryde oss ! Hos oss er det rutine med zalo i dammer hver gang det regner. Noe må vi få bruke regnet  til i Bergen :) Heia vann og såpe ! 
27.09.13

Tror det er viktig å stille seg disse spørsmålene en gang i blandt. På min avdeling sier vi nei til å løpe rundt bare dersom vi ser at det er et problem, f.eks om det er 24 barn og kun to voksne på avdeling allerede kl 0730, eller hvis de som løper gjør det uten å ta hensyn til de øvrige barna. Løping er en særdeles naturlig måte å bevege seg for barn, la de løpe så mye de orker, den evige lysten til å løpe varer ikke evig... Det samme gjelder ulike grader av lekeslossing, valg av uteklær, at det er greit å lage en brødskive med brunost, kaviar, egg OG leverpostei på samtidig. Vi har også denne regelen om at man ikke skal hente vann i gangen, begrunnet i at det blir veldig grisete, og ikke minst veldig trangt i gangen (på en bare med over 40 barn og bare en gang blir det mye traffikk!), men til syvende og sist må det vel gå an å tøye reglene. Barna hos oss har iallefall for lengst klart å omgå reglene ved å fylle munnen med vann for å ta med ut, eller de tar et par blåposer (de man har utenpå skoene når man skal inn), eller gunnihansker fra badet som de fyller opp og legger forsiktig i lommen. Genialt, kreativt og ikke minst er sterkt signal om at vann, DET vil vi gjerne ha!
 
Håper mange tar diskusjonen rundt alle "tullereglene" med på pauserommet i tiden fremover, vi trenger å tenke gjennom vår praksis i ny og ne :)
 
-Trond

25.09.13

Enig i at man må ha enkelte regler,men de må holdes på et minimum. Dessuten ingen regel uten unntak, her er det viktig å lære både seg selv og barna det er forskjell på regler som beskytter oss fra farlige ting og regler som er mer for å skape en lettere hverdag.

25.09.13

...og det du skriver her Birgitte kan med letthet og fordel overføres til voksne miljøer!!!  Tenk deg et NAV der de tør å bryte litt regler...og tenke med sunn fornuft. 
24.09.13

Veldig bra skrevet! Jeg har også stilt meg spørsmål ved regler i skoler og barnehager som ikke er til for noe annet enn å gjøre livet mer behagelig og lettvint for de voksne.
 
Jeg er enig i at regler som går på sikkerhet er nødvendig, men alle de andre, fra at det ikke er lov til å ta ut vann i barnehagen til at det ikke er lov med nugatti på skiva på skolen, de har ingen hensikt!
 
På korpstur til Sandnes for noen år siden overnattet vi på en skole. Der hang det en plakat med 10-12 "ordensregler". Alle startet med: "Det er IKKE lov..." Snakk om å gjøre skoledagene til en positiv opplevelse for ungene!

24.09.13

Ja, det er også et interessant aspekt ved regler - de er nesten alltid fornektende! "Ikke løpe", "ikke rope", "ikke slå", "ikke si nei til noen som vil leke" - hvor blir det av alternativene? Alternative forslag til hvordan vi kan leve sammen?
24.09.13

Og denne skrives ut og legges på personalrommet! Hos oss spruter forsåvidt flere av de voksne med vannflasker inne, og vi løper i gangen mens vi roper at det ikke er lov! Og det viktigste jeg kan lære barna er å aldri slutte å spørre: Hvorfor det?
 
Godt skrevet! 

23.09.13

Så gøy at innlegget skaper grobunn for refleksjon rundt omkring! Og "hvorfor det?" er verdens viktigste spørsmål, Line! Og innmari fint at at tankene mine kan være en støtte for deg, Karianne. Stå på! 
23.09.13

Hei
Er bare å stille seg opp med kamera og ta bilde av eventuelle voksne som sitter helt stille og soler seg. Funker svært godt i forhold til å konkretisere utfordringer knyttet til deltakelse i arbeidshverdagen. I tillegg er det vel ikke en skrevet regel mot at voksne kan bli tatt bilde av på jobb ;-)

22.09.13

Foretrekker å være pålogget. God skrevet, Birgitte
20.09.13

Tenk så mange glade barn og pedagoger vi hadde sett hvis de alle hadde litt såpe i fjeset! JA til såpe i fjeset for alle pedagoger! Takk for tankevekker igjen, Birgitte! Innlegget er en snakkis på Grillstadfjæra barnehage:)
 

20.09.13

Viktig og høyaktuelt tema!!
Alle de "reglene" du skriver om i dette innlegget er ALDRI til det beste for barna! Skaper KUN distanse til barna og alle INDIVIDENE i barnegruppa. De er til for de voksene sine praktiske begrensninger, redsel for endring, det "lettvinne", "slik har vi alltid gjort det" og latskap`s "pedagogikken" .... Jeg har stilt maaange spørsmål og kjempet mye mot disse reglene, og det nytter!! Mange trenger litt veiledning for å bli bevisste sine handlinger og holdninger. Fin blogg, GO Girls! Vi må se hvert barn OG ta det på alvor! Jeg elsker jobben min som pedagogisk leder, og å komme på jobb og bli omfavnet av kos og klem, hvem andre er SÅ heldige når de kommer på jobb!?!

20.09.13

Jeg er av dem som synes regler er viktig - og så synes jeg samtidig at i barnehagen er det å innimellom gjøre "ulovligheter" er sånt som skaper magi.
Egentlig reagerer jeg mest på at de voksne står stille. Når jeg kjører forbi og ser personalet står med kaffekoppen i hånda og prater i klynge, da får jeg lyst til å stoppe og si noen sannhetens ord.

Sånn jeg ser det kan det ikke være fri tilgang til vann i barnehagen, det blir umulig å holde oversikten. Men å fra tid til annen å være "gæærn" og gjøre noe "ulovlig" med barna, det er en dyd av nødvendighet.

Hvis meningen er at vi ikke skal ha regler i barnehagen, så vil jeg høylytt protestere på det. Det er regler overalt, både skrevne og uskrevne. Hjemme, hos mormor, på skolen, i trafikken, i skogen.. overalt. Jeg ser ikke helt hva som er galt med regler, det er forvaltningen av dem som bør vurderes.

Magien i innlegget over ville ikke vært den samme dersom det var fritt vilt å hente vann inne til enhver tid. Gleden over såpeskummet den samme. Magien skjer i de små øyeblikkene mellom all hverdagen og alle systemer. Det er ikke sånn at det vil være konstant magi der regler blir opphevet, for da får man en evig streben etter å finne sin plass og å se hvor langt man kan dra det før noen reagerer.
 
 

20.09.13

Som Birgitte skriver, så er det ikke regler generelt eller sikkerhetsreglene vi vil til livs, det er de uendelige reglene som ikke har noen åpenbar pedagogisk forankring og tilsynelatende er uten verdi i barnehagehverdagen. Hvorfor skal barn bare få bruke en tusj om gangen? Blir jo mye artigere mønster og farger hvis du bruker flere! Det handler også om at voksne i barnehagen skal ha større handlingsrom og tørre å leke med barn på deres premisser uten å bli uglesett fordi man bryter en regel. Heia frihet og voksne som tør å slippe litt opp på makt- og kontrollinstinktet i møte med barn.
 
 

20.09.13

Jeg har jobbet i en barnehage hvor barna hadde fri tilgang til vann ( og sand!) - inne og ute! Var det kaos? Nei. Var det bløte barn? Nei. Nettopp fordi vannet var tilgjengelig hele tiden, var barna kjent med materialet og trengte ikke utforske det på samme måte som de som ikke har tilgang. Istedet brukte de ulike verktøy for å utforske volum, måleenheter, såpebobler osv. Hovedmålet i alle barnehager bør være at barn skal få undre seg og utforske med alle sanser, sammen med nysgjerrige og tilstedeværende voksne. Hilsen barnehagestyrer:)
20.09.13

Dette var veldig bra skrevet og så sant så sant :-) La oss få noen endringer av alle reglene, både de skrevne og uskrevne som er i barnehagene.

20.09.13

Bra skrevet ! Det er veldig enkelt for de voksne å bare handle i tråd med regler. Det er derimot mer faglig interessant å "vakle" litt i beslutningene man tar i løpet av en dag! Da lar man i tillegg barna få mulighet til å medvirke ihverdagen sin. Det ligger mye makt i de reglene som praktiseres i barnehagen. Viktig å diskutere reglene vi har.
20.09.13

Som Eivor skriver, så er ikke hensikten med innlegget å argumentere for en regelfri barnehage. Regler skaper også mye humor og spenning ved at det alltid er en mulighet for å bryte disse. Et samfunn trenger en ramme, og dermed også noen regler og føringer, for at det skal være mulig å leve sammen i dette samfunnet.
 
Det er reglene som forenkler (for pedagogene) og reduserer barnas måte å være på, deres måte å være i verden på, jeg stiller meg kritisk til.
 
Jeg ønsker å oppfordre til å stille spørsmål til hvilke regler som nettop forenkler og reduserer, tør å stille de spørsmålene! Jeg tror også på at tilgang skaper erfaring, materialkunnskap og kreativ utforskning. 
 
Til slutt vil jeg kommentere at jeg har tro på magien i all hverdagen, og at det er disse øyeblikkene som er store og viktige. Ikke bare i det som skjer i mellom, av og til. Det er i all hverdagen barna trenger tilstedeværende voksne som evner å se deres måter å være annerledes på. 

20.09.13

Veldig bra skrevet!! Skal ta med innlegget i barnehagen der min sønn går. Har nettopp vært oppe i en ubehagelig situasjon som krenket min sønn akkurat på grunn av regler. Forfriskende og håpefult at noen tør å tenke nytt og utenfor boksen!!! Takk!
20.09.13

Veldig enig, Grete! Og å si JA trenger heller ikke nødvendigvis å bety det såkalte og fryktede "kaoset" - så lenge de barnehageansatte er pålogga og tilstede i situasjonen!
19.09.13

Takk for innlegget .Fantastisk og så bra skrevet!! Det er bare så helt sant at barnehager er dominert av dette syndromet. Er selv pedagog og kjenner meg igjen i dine opplevelser. Utrolig trist at folk ikke kan reflektere over alle disse begrensningene som settes. Kulturen i barnehager trenger en stor endring. Er det viktigere å vokte på hverandre og barna? Slippe såkalt kaos..heller kjefte. Også den evinnelige brødskiva med kanter, jeg blir utslitt og matt av de rareste greier. Takker deg hjertelig for du skrev dette innlegget!
15.10.13

Takk for deling. Svært viktig informasjon.
11.10.13

Fantastisk. Viktig å la hverdagen gripe en, og stoppe for å tenke over hva vi faktsik gjør.

08.10.13


Delta i diskusjonen
Om bloggen:
I dag tilbringer flere hundretusen barn hverdagene sine i barnehagen. Hver dag er de sammen med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med, annet enn at de er på samme sted til samme tid opptil ni timer om dagen. Hvilke beslutninger og øyeblikk er med på å prege barndommen til «barn av barnehagen?»
Antall Cherroxvisninger:
2293853
Bli Cherroxfølger:
Birgitte Fjørtoft
Epost: birgittefjortoft@gmail.com
Førskolelærer og mastergrad i Førskolepedagogikk
Jeg er opptatt av filosofiske og eksistensielle perspektiver ved barnehageliv og pedagogikk. I masteravhandlingen min så jeg nærmere på læringsbegrepet i barnehagen, hva det er eller kan være. I dialog med Jacques Derrida og noen av hans filosofiske perspektiver fikk jeg øynene opp for at læring kan være fullt av både monstre og galskap. Mine bidrag til bloggen vil preges av et ønske om å stille kritiske spørsmål til vår daglige praksis, med inspirasjon fra blant andre Biesta, Derrida, Skjervheim og Gadamer.