Logg inn:
Nye Cherrox
Var egentlig alle enige om at det var en fin tur?
Birgitte Fjørtoft, Onsdag 16. oktober 2013.

På tavla henger det et bilde under teksten som beskriver "Dagen i dag". Bildet viser to av guttene på gruppa som holder i en handlevogn fra dagens tur til butikken. Under bildet står teksten: "To fornøyde gutter på handletur". På slutten av dagen kommer to 5-åringer bort til meg mens jeg rydder avdelingen. Jentene spør meg hva det står under bildet av guttene. Jeg sier, som sant er, at "der står det ´to fornøyde gutter på handletur´". Jentene ser forundret ut, og den ene av dem utbryter: "Ehh. Nei! De er jo ikke fornøyde! De ser ikke fornøyde ut i det hele tatt, se på ansiktet til Anders da!". Jeg ser tilbake på bildet og ser det i et helt nytt lys. Ansiktet til Anders ser anstrengt ut og har en slags grimase. Lasse, som står ved siden av han, har et helt vanlig uttrykk i ansiktet; ikke smilende, men han ser heller ikke sur ut. Med et lett skuldertrekk går jentene ut igjen. Jeg blir stående og studere bildet og bildeteksten. 

Hva betyr egentlig det som akkurat skjedde? En voksnes definisjon av to barns væren og opplevelse falt i grus gjennom to andre barns oppdagelse av den skrevne definisjonen. En definisjon de kun har tilgang til gjennom at noen leser den opp for dem.

I løpet av en dag i barnehagen definerer vi voksne barna hele tiden. Både bevisst og ubevisst. "Jeg ser at du er irritert nå", "nå klarer ikke du sitte ved siden av Lise", "du og Rasmus leker alltid så fint sammen" eller "du er så god, du!". Det er ikke definisjonene i seg selv jeg er kritisk til. Definisjoner er en måte å forsøke å forstå hverandre på, det er en måte å forstå seg selv på. En måte å begripe seg selv i den verdenen her på. Vi definerer ofte for å forstå eller vise at vi forsøker å forstå menneskene rundt oss. Vi tolker, for deretter å definere, for å sette mennesker og situasjoner inn i en sammenheng som gir mening for oss. Likevel er det noen av disse definisjonene det kan være verdifullt å ofre et ekstra blikk. Definisjonene som overkjører barnas egne opplevelser, og, som i kraft av dette, er uetiske. Når definisjonene i tillegg er skriftlige, som i et kartleggingsskjema eller en "dagsrapport" på tavla, får vi også et maktperspektiv inn i bildet. Barna har rett og slett ikke mulighet til å oppdage våre skrevne tolkninger av dem, uten at noen som har lært seg lesekunsten forklarer dem det. Hvem er det vi definerer for? Når vi beskriver guttene som "fornøyde" på dagens handletur, er det for at foreldrene skal smile over at sønnen deres har hatt det koselig og fint på butikken i dag? Eller er det en definisjon som er skrevet ut i fra en genuin intensjon om å gjenskape guttenes opplevelse av å være på butikken? Jeg tipper det første. "Vi har hatt det så fint på tur i dag", er en klassiker. Riktig nok kan pedagogens tolkning av barnas opplevelse av turen være at alle hadde det veldig fint. Men er det ikke mer interessant å snakke om hvordan Trine oppdaga at de ulike sjatteringene i løvbladet formet seg til en sovende elefant? Eller hvordan Truls reflekterte over hvorfor steinen var så kald? 

Men, slike definisjoner av barns væren fordrer jo at vi som barnehageansatte er interessert i å få innblikk i barnas egne definisjoner og beskrivelser av det de holder på med. Slike definisjoner krever også at vi synes det er mer spennende å snakke om barnas egne definisjoner av sine opplevelser, enn å ytre en universell beskrivelse av dagen som sannsynligvis vi falle i smak hos foreldre. 

Var egentlig alle enige om at det var en fin tur?  

 

KOMMENTARER
Takk for strålende tekst.
17.10.13
hva med og bare bruke bilder som dagen i dag. uten tekst i det hele tatt. bilder sier mer enn ord.!!

25.10.13

Der jeg jobber skriver vi dagsrapport hver dag. Jeg pleier alltid å få med litt om hva hvert enkelt barn har gjort (i tilfelle jeg ikke rekker å fortelle foreldrene det da barna hentes..) og forklare hvor vi eventuelt har vært, hva vi har gjort osv.
18.10.13

Dette er jo helt riktig ,hva med og spørre barna selv og skrive det eller nevne vært enkelt barn evt enkelte barn noen gang :9
18.10.13

Sånn står det på min datters barnehage hver dag, det er en naturbarnehage så de er allt som oftest på tur og ettersom hun elsker å vare utendørs så reflekterer jeg sjelden om hun har hatt en bra turdag men lurer litt på om det går i slentrian bland de voksne å skrive att de hatt en fin dag på tur. Fin tekst!
17.10.13

Interessant innspill som mobiliserer til kritisk refleksjon rundt hvordan vi som pedagoger og voksne forvalter , involverer og gyldiggjør barns ulike opplevelser og perspektiver. Slik jeg ser det er dette uendelig viktig å tenke over, både i den hverdagslige dialog med barna selv i forskjelligartede settinger, og i dialogen om barna, f.eks i foreldresamarbeidet/ informasjonsutvekslingen:-). Går det an å gjøre notatet fra dagen mindre definerende på en slik oppslagstavle? Poenget med denne må vel være å gi foreldre noen stikkord for å vekke deres nysgjerrighet rundt barnas barnahagedager slik at de kan vite litt om hva barna har gjort og helst få dette utdypet fra barna sine/voksne som har vært sammen med barna.
 
 
Synes , som også dette innlegget setter ord på, at det er så altfor lett å definere barnas stemmer i ulike sammenhenger. Eks er det lett å entydig omformulere barnas uttrykksmåter til vår egen (pedagog- voksen) fortolkning,prate på vegne av dem, uten å ta inn eller undre seg mer over hva barna  mener, forstår og oppfatter selv- som avgrensede subjekter fra oss--- Morsomt eksempel med jentene som viser litt motstand mot voksnes kanskje til tider lettsindige tilbøyelighet til å definere eks tur gjennom sin egen forståelseshorisont ---;-) Med en barnegruppe på f eks 18 vil det vel være ulike opplevelser  og ikke nødvendigvis samstemt enighet om at "turen var fin" og hva som evt var fint---og hvordan det var fint---

17.10.13

Herlig! Og en tankevekker. For dette sjer iallefall hos meg. Dette skal opp på neste personalmøte

17.10.13

Fin tekst.. Rett og slett.
17.10.13

viktige refleksjoner over praksis i arbeid med små kompetente mennesker.
17.10.13


Delta i diskusjonen
Om bloggen:
I dag tilbringer flere hundretusen barn hverdagene sine i barnehagen. Hver dag er de sammen med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med, annet enn at de er på samme sted til samme tid opptil ni timer om dagen. Hvilke beslutninger og øyeblikk er med på å prege barndommen til «barn av barnehagen?»
Antall Cherroxvisninger:
2251383
Bli Cherroxfølger:
Birgitte Fjørtoft
Epost: birgittefjortoft@gmail.com
Førskolelærer og mastergrad i Førskolepedagogikk
Jeg er opptatt av filosofiske og eksistensielle perspektiver ved barnehageliv og pedagogikk. I masteravhandlingen min så jeg nærmere på læringsbegrepet i barnehagen, hva det er eller kan være. I dialog med Jacques Derrida og noen av hans filosofiske perspektiver fikk jeg øynene opp for at læring kan være fullt av både monstre og galskap. Mine bidrag til bloggen vil preges av et ønske om å stille kritiske spørsmål til vår daglige praksis, med inspirasjon fra blant andre Biesta, Derrida, Skjervheim og Gadamer.